Behandling av plakkpsoriasis: Finn en behandlingsplan som passer for deg
Plakkpsoriasis kan påvirke mer enn huden. Kløe, ubehag og tiden det tar å gjennomføre behandlingen, kan gå ut over søvn, jobb og hverdagsliv. Etter hvert som flere behandlingsmuligheter blir tilgjengelige, kan det være like viktig å finne en behandling som passer til helsen og hverdagen, som å velge en medisin som bidrar til å gjøre huden fri for utslett.
I en serie med 13 diskusjoner basert på pasienthistorier tok Christopher Bunick, MD, PhD, førsteamanuensis i dermatologi ved Yale School of Medicine, og April Armstrong, MD, MPH, professor og leder for dermatologi ved UCLA, for seg valg av behandling gjennom tre pasienthistorier. Serien inkluderte også perspektivet til en person som har levd med psoriasis i rundt 30 år.
De diskuterte blant annet når det kan være aktuelt å vurdere medisiner som virker i hele kroppen, hvordan man kan velge mellom biologiske legemidler, og hvorfor kostnader, praktiske hensyn og andre helseproblemer har betydning. Dette var en diskusjon mellom eksperter om enkeltstående pasienthistorier, ikke behandlingsanbefalinger som gjelder for alle. (Kilde: Bunick og Armstrong, Navigating Plaque Psoriasis Treatment: A Patient-Centered Approach to Therapy Selection)
Når kremer og salver ikke er nok
Plakkpsoriasis er en sykdom som gir opphøyde, skjellende områder på huden. Når leger vurderer hvor alvorlig sykdommen er, ser de ofte på hvor stor del av kroppen som er rammet. Dette målet kalles kroppsoverflate, eller BSA.
Men størrelsen på hudområdet forteller ikke hele historien. Psoriasis i hodebunnen, på neglene, i håndflatene, under føttene eller på kjønnsorganene kan ha stor innvirkning på hverdagen, selv om utslettet dekker et mindre område.
Armstrong tok for seg anbefalinger fra International Psoriasis Council, som tar hensyn til slike områder når man vurderer om systemisk behandling kan være aktuelt. Dette er medisiner som virker i hele kroppen, ikke bare der de påføres. Manglende effekt av kremer eller salver er en annen faktor som kan spille inn. (Kilde: Anbefalinger fra International Psoriasis Council, diskutert i serien med Bunick og Armstrong)
Valg av behandling avhenger også av hvordan psoriasisen påvirker livskvaliteten, og om behandlingen lar seg gjennomføre over tid.
En fysisk krevende jobb og en vanskelig behandlingsrutine
I den første pasienthistorien hadde en 39 år gammel taktekker levd med plakkpsoriasis i åtte år. Omtrent 15 prosent av kroppsoverflaten var rammet.
Svette, sol og friksjon fra arbeidsutstyret gjorde symptomene verre. Han hadde også fedme og høyt blodtrykk, og det var hjertesykdom i ung alder i familien. Dette var helseforhold som også måtte tas med i vurderingen av behandling.
Selv om psoriasisen rammet et stort hudområde, hadde han hovedsakelig brukt kortikosteroider som ble påført huden, og han hadde ikke brukt dem regelmessig. Det kan være vanskelig å fortsette med å smøre medisin på et stort område over tid, særlig for en som har en fysisk krevende jobb. Ekspertene diskuterte systemisk behandling som et mulig alternativ når arbeidet med å påføre medisinen gjør det vanskeligere å holde sykdommen under kontroll over tid.
De understreket også at det er viktig å undersøke om pasienten har andre helseproblemer før man velger systemisk behandling. Det gjelder blant annet psoriasisartritt, en sykdom som kan gi leddplager hos personer med psoriasis, og tilstander som påvirker hjerte og stoffskifte. (Kilde: Bunick og Armstrong, serie om psoriasisbehandling basert på pasienthistorier)
Valg av biologisk behandling
For personer som ikke tidligere har brukt systemisk behandling, kan det være flere alternativer å diskutere. Ett av dem er biologiske legemidler, som er medisiner rettet mot bestemte deler av immunforsvaret.
Når ekspertene sammenlignet biologiske legemidler, trakk de frem tre viktige spørsmål:
- Hvor raskt kan medisinen begynne å virke?
- Hvor mye av utslettet kan den fjerne?
- Hvor godt kan effekten vare over tid?
Noen ganger kan det virke som man må velge mellom disse egenskapene. Armstrong påpekte likevel at noen nyere biologiske behandlinger kan gi en betydelig bedring i huden samtidig som effekten varer. Virkningen kan være forskjellig fra person til person, og valg av behandling handler også om sikkerhet og andre individuelle helseforhold. (Kilde: Bunick og Armstrong, Choosing First-Line Biologics for Treatment-Naive Plaque Psoriasis Patients)
Diskusjonen la også vekt på å se forbi huden. Fedme, diabetes, risikofaktorer for hjertesykdom og andre betennelsessykdommer kan alle være relevante når lege og pasient diskuterer en behandlingsplan.
En behandling som fungerer i hverdagen for eldre
Den andre pasienthistorien handlet om en 72 år gammel kvinne som hadde fått plakkpsoriasis senere i livet. Sykdommen rammet omtrent 12 prosent av kroppsoverflaten. Kløen gjorde det vanskeligere for henne å gå og sove. Artrose i hendene gjorde det også vanskelig å påføre medisiner på huden.
Hun hadde diabetes type 2 og hadde tidligere brukt kortikosteroider til påføring på huden, roflumilast og apremilast, som tas gjennom munnen. Endringer i hverdagsrutinene gjorde at hun ofte glemte å ta doser av medisinen hun tok gjennom munnen.
Ekspertene diskuterte hvordan fysiske begrensninger, antallet medisiner en person bruker, og daglige rutiner kan påvirke hvor praktisk en behandling er. De utfordret også forestillingen om at alder alene bør utelukke biologisk behandling. I stedet mente de at sikkerheten bør vurderes individuelt, med hensyn til den generelle helsen, andre sykdommer og andre medisiner.
For noen kan et biologisk legemiddel som gis med lengre mellomrom, være lettere å tilpasse hverdagen. Det kan også være nyttig å få injeksjonene satt av helsepersonell hvis det er vanskelig å bruke hendene eller sette en sprøyte hjemme.
Tilgang til behandling har også betydning. Forsikringsdekning og refusjon gjennom Medicare (en offentlig helseforsikringsordning i USA) kan påvirke om en behandling er tilgjengelig og overkommelig i pris. Ekspertene diskuterte også data om hvor lenge pasienter fortsetter med en gruppe biologiske legemidler som kalles interleukin-23-hemmere, eller IL-23-hemmere. Disse medisinene er rettet mot et signal i immunforsvaret som er involvert ved psoriasis. Poenget deres var at en behandling både må være effektiv og praktisk nok til at den kan brukes over tid. (Kilde: Bunick og Armstrong, Access, Adherence, and Dosing Frequency in Older Psoriasis Patients)
Når det er vanskelig å følge behandlingsplanen
Den tredje pasienthistorien handlet om en 34 år gammel sykehusadministrator som jobbet nattskift og hadde problemer med å følge opp den biologiske behandlingen sin. Psoriasisen rammet hodebunnen og neglene, områder som kan være særlig plagsomme selv om det samlede hudområdet som er rammet, er begrenset.
Ekspertene sa at det er viktig å forstå hvorfor en behandling ikke gir tilstrekkelig lindring, før man konkluderer med at selve medisinen ikke virker. Glemte doser eller andre vansker med behandlingsrutinene kan spille inn.
For medisiner som pasienten setter selv, kan utfordringene blant annet være å finne tid i en skiftende hverdag, usikkerhet rundt hvordan sprøyten skal settes, oppbevaring av medisinen eller engstelse for sprøyter. Mer opplæring, hjelp til å sette sprøyten eller en annen doseringsplan kan noen ganger gjøre det lettere å gjennomføre behandlingen.
I dette tilfellet valgte pasienten til slutt tildrakizumab, en IL-23-hemmer som gis hver 12. uke av helsepersonell. Dette passet bedre med hennes krevende hverdag.
Ekspertene gikk også gjennom kunnskap om hvordan tildrakizumab, secukinumab og ustekinumab virker ved psoriasis i hodebunnen og på neglene. De påpekte at man kan ta hensyn til funnene for disse områdene når man velger behandling, sammen med personens øvrige behov. (Kilde: Bunick og Armstrong, serie om psoriasisbehandling basert på pasienthistorier)
Oppfølging er fortsatt viktig etter at en behandling er valgt. Symptomene kan komme tilbake mellom dosene, og en medisin kan bli mindre effektiv over tid. En ny vurdering av både effekten og behandlingsrutinene kan være til hjelp i videre samtaler om behandlingen.
En pasients erfaring med kostnader og tilgang
Serien ble avsluttet med erfaringene til Keki Mody, en 83 år gammel pasient hos Bunick som har levd med psoriasis i rundt 30 år. Mody fortalte om overgangen fra medisiner som påføres huden, til biologisk behandling.
Behandlingsforløpet hans ble også påvirket av andre sykdommer, blant annet monoklonal gammopati av usikker betydning, eller MGUS. Dette er en tilstand der man finner et uvanlig protein i blodet.
Forsikringsdekning og egenbetaling var betydelige hindringer for å få effektiv behandling. Etter samtaler med Bunick byttet Mody til tildrakizumab med dekning gjennom Medicare Part B. Han fortalte at han fikk merkbart bedre kontroll over psoriasisen.
Erfaringen hans viser hvordan pris, en praktisk behandlingsplan og tilgang til injeksjoner satt av helsepersonell kan påvirke om en behandling fungerer over tid. Dette er én persons erfaring, og både dekning og effekt av behandlingen kan variere. (Kilde: Bunick og Armstrong, Navigating Plaque Psoriasis Treatment: A Patient-Centered Approach to Therapy Selection)
Å finne en plan som passer
En behandlingsplan for psoriasis handler om mer enn hvor mye av huden som er rammet. Ekspertenes diskusjon viste hvor viktig det er å ta hensyn til hvor psoriasisen sitter, hvordan den påvirker hverdagen, andre helseproblemer, tidligere behandlinger og pasientens egne ønsker.
Diskusjonen viste også hvorfor en behandling som er vanskelig å få tilgang til, betale for eller bruke regelmessig, kan være vanskelig å fortsette med over tid, selv om den har potensial til å fjerne utslettet. Samvalg innebærer å diskutere disse praktiske spørsmålene med en lege eller hudlege, sammen med mulige fordeler og sikkerheten ved behandlingen.
Når bør du kontakte lege?
Hvis symptomer på psoriasis går ut over søvn, bevegelse, arbeid eller dagligliv, kan en lege eller hudlege hjelpe deg med å vurdere situasjonen. Det er også viktig å søke råd hos helsepersonell om hudforandringer som er smertefulle, blør, vokser raskt eller viser tegn til infeksjon, eller hvis du er usikker på hva som forårsaker et hudproblem.
Denne artikkelen er kun til informasjon og erstatter ikke medisinske råd. Valg av behandling og endringer i behandlingen bør diskuteres med en lege eller hudlege.
Kilder
- Bunick CG, Armstrong A. Navigating Plaque Psoriasis Treatment: A Patient-Centered Approach to Therapy Selection. Dermatology Times. Hentet 10. november 2026.
- Bunick CG, Armstrong A. Choosing First-Line Biologics for Treatment-Naive Plaque Psoriasis Patients. Dermatology Times.
- Bunick CG, Armstrong A. Access, Adherence, and Dosing Frequency in Older Psoriasis Patients. Dermatology Times.
- Anbefalinger fra International Psoriasis Council om når systemisk behandling kan være aktuelt, slik de ble diskutert i serien med Bunick og Armstrong.