Overvekt og røyking øker aktiviteten av psoriasisartritt: DEPAR-studien
Ny forskning: livsstilsfaktorer påvirker aktiviteten av psoriasisartritt
Den største multicenter kohortanalysen til dags dato fra det nederlandske South West Psoriatic Arthritis (DEPAR) registeret knytter modifiserbare vaner — spesielt fedme og røyking — til høyere sykdomsaktivitet hos personer som nylig har fått diagnosen psoriasisartritt (PsA).
Forskere fulgte 938 voksne som ble diagnostisert med PsA mellom 2013 og 2023 og fant at livsstilsfaktorer ved baseline var sterke prediktorer for hvor aktiv sykdommen forble etter ett år (Kilde: DEPAR registerstudie, Hojeij et al., Arthritis Care Res).
Hva studien undersøkte
Dette var en multicenter, prospektiv kohortstudie som inkluderte voksne ved eller nær tidspunktet for PsA-diagnosen for å undersøke hvordan hverdagsatferd relaterte seg til sykdomsutfall i løpet av det første året med behandling (Kilde: DEPAR registerstudie, Hojeij et al., Arthritis Care Res).
Forskerne kombinerte standard kliniske mål for PsA-aktivitet med en enkel sammensatt livsstilsscore for å fange den kumulative effekten av flere modifiserbare risikofaktorer ved baseline.
Hvem deltok og hvor vanlig var risikofaktorene?
Kohorten inkluderte 938 nylig diagnostiserte voksne med PsA, registrert ved flere sentre i sørvestlige Nederland mellom 2013 og 2023 (Kilde: DEPAR registerstudie, Hojeij et al., Arthritis Care Res).
Ved baseline oppfylte en tredjedel av deltakerne (33%) kriteriene for fedme, og mer enn halvparten (51%) hadde abdominal fedme, noe som fremhever en høy byrde av overvekt i tidlig PsA (Kilde: DEPAR registerstudie, Hojeij et al., Arthritis Care Res).
Nåværende røyking ble rapportert av 19% av gruppen, mens alkoholbruk var vanlig (72% rapporterte å drikke). Bare en liten andel (omtrent 3%) ble klassifisert som fysisk inaktive, selv om dette kan være påvirket av selvrapportering (Kilde: DEPAR registerstudie, Hojeij et al., Arthritis Care Res).
Sammenlignet med den generelle nederlandske befolkningen hadde studiedeltakerne høyere forekomster av fedme og tyngre alkoholbruk, mens røykeprevalensen var lik nasjonale gjennomsnitt (Kilde: DEPAR registerstudie, Hojeij et al., Arthritis Care Res).
Hvordan forskerne oppsummerte livsstilsrisiko
For å måle den kombinerte livsstilsbyrden, opprettet forskerne en sammensatt livsstilsrisikoscore som strakte seg fra 0 til 5, der høyere tall indikerer flere risikofaktorer til stede ved baseline (Kilde: DEPAR registerstudie, Hojeij et al., Arthritis Care Res).
Scoren telte fem binære faktorer: unormal kroppsmasseindeks (BMI), abdominal fedme, nåværende røyking, ingen alkoholkonsum, og fysisk inaktivitet — hver scoret som 0 eller 1 og summert til den totale risikoverdien (Kilde: DEPAR registerstudie, Hojeij et al., Arthritis Care Res).
Forbindelse mellom livsstilsscore og sykdomsaktivitet
Et klart mønster dukket opp: høyere livsstilsrisikoscore ved diagnosen var konsekvent assosiert med større PsA-aktivitet etter ett år, selv etter justering for andre variabler (Kilde: DEPAR registerstudie, Hojeij et al., Arthritis Care Res).
Spesifikt var hver økning i livsstilsscoren assosiert med høyere verdier på både PASDAS (PsA Disease Activity Score) og DAPSA (Disease Activity in Psoriatic Arthritis) målinger, to vanlig brukte sammensatte indekser for sykdomsaktivitet (Kilde: DEPAR registerstudie, Hojeij et al., Arthritis Care Res).
Pasienter med flere livsstilsrisikofaktorer hadde også lavere sjanser for å nå viktige behandlingsmål: de var mindre sannsynlig å oppnå lav sykdomsaktivitet (LDA) etter PASDAS eller DAPSA kriterier og mindre sannsynlig å nå minimal sykdomsaktivitet (MDA) (Kilde: DEPAR registerstudie, Hojeij et al., Arthritis Care Res).
Hvilke atferder betydde mest?
Når teamet undersøkte hver livsstilsfaktor separat, dukket fedme (både generell og abdominal) og nåværende røyking opp som de viktigste faktorene for dårligere utfall (Kilde: DEPAR registerstudie, Hojeij et al., Arthritis Care Res).
Begge former for fedme var uavhengig assosiert med høyere sykdomsaktivitetsscorer og redusert sannsynlighet for å oppnå LDA og MDA, noe som tyder på at overflødig fett — spesielt abdominalt fett — bidrar vesentlig til vedvarende betennelse (Kilde: DEPAR registerstudie, Hojeij et al., Arthritis Care Res).
Nåværende røykere — spesielt de med moderat til høy bruk — hadde høyere PASDAS og DAPSA scorer og var mindre sannsynlig å oppnå behandlingsmål sammenlignet med ikke-røykere, mens tidligere og lette røykere ikke viste de samme sterke assosiasjonene (Kilde: DEPAR registerstudie, Hojeij et al., Arthritis Care Res).
Biologiske grunner bak sammenhengene
Fedme fremmer en kronisk, lavgradig inflammatorisk tilstand gjennom økt frigjøring av pro-inflammatoriske cytokiner og adipokiner fra fettvev, som kan forsterke ledd- og hudbetennelse sett i PsA (Kilde: Frontiers in Immunology, Nedunchezhiyan et al., 2022).
På samme måte aktiverer sigarettrøyk flere inflammatoriske veier og kan øke oksidativt stress og smertesensitivitet, mekanismer som plausibelt forverrer sykdomsaktiviteten og svekker behandlingsresponsen ved inflammatorisk artritt (Kilde: Respiratory Physiology & Neurobiology, Rom et al., 2013).
Alkohol og fysisk aktivitet: mer komplekse signaler
I motsetning til fedme og røyking, viste verken alkoholforbruk eller fysisk aktivitet en pålitelig uavhengig sammenheng med PsA-aktivitet etter at forskerne justerte for forstyrrende faktorer (Kilde: DEPAR registerstudie, Hojeij et al., Arthritis Care Res).
Noen sammenhenger dukket opp i justerte analyser, men disse assosiasjonene forsvant i multivariable modeller, noe som tyder på at forholdet mellom alkohol og sykdom er komplekst og potensielt toveis — for eksempel kan personer med dårligere sykdom endre drikkevaner som et resultat av symptomer eller behandling (Kilde: DEPAR registerstudie, Hojeij et al., Arthritis Care Res).
Den svært lave andelen av fysisk inaktivitet i denne kohorten begrenset muligheten til å oppdage en effekt av stillesittende atferd; forfatterne advarte også om at selvrapporterte aktivitetsnivåer kan overestimere faktisk fysisk aktivitet (Kilde: DEPAR registerstudie, Hojeij et al., Arthritis Care Res).
Hva dette betyr for pasienter og klinikere
Studien støtter en mer helhetlig tilnærming til PsA-behandling der modifiserbare atferder vurderes ved diagnosen for å flagge pasienter med høyere risiko for vedvarende sykdomsaktivitet (Kilde: DEPAR registerstudie, Hojeij et al., Arthritis Care Res).
Selv om medisiner fortsatt er sentrale for å kontrollere PsA, styrker disse funnene argumentet for å integrere målrettede livsstilsintervensjoner — spesielt vektkontroll og røykeslutt — i rutinemessige kliniske forløp for å forbedre utfall.
Praktiske skritt klinikere kan vurdere inkluderer tidlig veiledning for vekttap eller henvisning til en registrert kostholdsveileder, strukturerte treningsprogrammer tilpasset leddhelse, henvisning til tjenester for røykeslutt, og koordinert omsorg med atferdsmessig helse når det er nødvendig for å støtte langsiktig endring.
Hva forskere ønsker å se neste
Forfatterne understreker behovet for longitudinelle studier og intervensjonsforsøk som tester om bevisste endringer i vekt og røykevaner forbedrer PsA-utfall over tid, og om kombinasjon av livsstilsprogrammer med medikamentell terapi gir bedre langsiktig sykdomskontroll (Kilde: DEPAR registerstudie, Hojeij et al., Arthritis Care Res).
Andre viktige spørsmål inkluderer å identifisere hvilke typer vekttapsintervensjoner (dietære, farmakologiske eller bariatrisk) og hvilke tilnærminger til røykeslutt som er mest effektive spesifikt for personer med PsA, samt hvordan man kan implementere disse intervensjonene rettferdig i virkelige kliniske settinger.
Konklusjon
Data fra nesten 1.000 personer i DEPAR-registeret viser at en større byrde av modifiserbare livsstilsrisikofaktorer — hovedsakelig fedme og nåværende røyking — er assosiert med dårligere PsA-aktivitet og lavere sjanse for å oppnå vanlige behandlingsmål etter ett år (Kilde: DEPAR registerstudie, Hojeij et al., Arthritis Care Res).
Denne forskningen erstatter ikke behovet for effektiv farmakologisk behandling, men peker på klare, handlingsrettede muligheter for å forbedre utfall ved å ta tak i vekt og røyking tidlig i sykdomsforløpet.
Kilder
- Hojeij B, Tchetverikov I, Kok MR, et al. Associations of lifestyle-related factors and psoriatic arthritis disease activity: the Dutch South West Psoriatic Arthritis study. Arthritis Care & Research (Hoboken). Publisert online 4. mai 2026. doi:10.1002/acr.80080 (Kilde: DEPAR registerstudie, Hojeij et al., Arthritis Care Res).
- Nedunchezhiyan U, Varughese I, Sun AR, Wu X, Crawford R, Prasadam I. Obesity, Inflammation, and Immune System in Osteoarthritis. Frontiers in Immunology. Publisert 4. juli 2022. doi:10.3389/fimmu.2022.907750 (Kilde: Frontiers in Immunology, Nedunchezhiyan et al., 2022).
- Rom O, Avezov K, Aizenbud D, Reznick AZ. Cigarette smoking and inflammation revisited. Respiratory Physiology & Neurobiology. (Kilde: Respiratory Physiology & Neurobiology, Rom et al., 2013).