Behandling av eksem hos barn: Hensyn til vekst og skjeletthelse
Når et barn har moderat til alvorlig atopisk dermatitt, handler behandlingen om mer enn å få huden bedre. Stadig kløe, dårlig søvn og alt som kreves for å håndtere eksemet, kan påvirke hele familien. Forskere undersøker også om tilstanden kan ha sammenheng med barnets vekst og utviklingen av skjelettet.
Atopisk dermatitt er en langvarig form for eksem som gir betennelse i huden, kløe og perioder med forverring. Den mulige sammenhengen mellom eksem og vekst er fortsatt under utforskning. Det betyr ikke at alle barn med eksem vil få problemer med veksten.
I den tredje delen av Dermatology Times Expert Perspectives series, Beyond the Skin: Sleep, Steroids, and Growth in Children With Atopic Dermatitis, snakker hudlege Lisa Swanson, MD, om hvordan vekst og skjeletthelse kan inngå i behandlingsvalg for barn. Samtalen tar for seg hudbehandlinger, lysbehandling og legemidler som virker i hele kroppen.
Etter hvert som flere behandlinger blir tilgjengelige for ulike aldersgrupper, kan leger vurdere barnets vekst sammen med symptomer, søvn og andre tegn på hvordan eksemet påvirker hverdagen. Valg av behandling bør gjøres sammen med barnets lege eller hudlege. (Kilde: Dermatology Times Expert Perspectives series)
Hvorfor snakke om vekst ved eksem?
Barn med alvorlig eksem kan leve med vedvarende betennelse i huden og kraftig kløe. De kan også ha problemer med å sove og delta i vanlige aktiviteter. Forskere undersøker om disse belastningene kan ha sammenheng med fysisk vekst og utviklingen av skjelettet.
En studie fra 2025 gikk gjennom eksisterende helseopplysninger og sammenlignet barn med atopisk dermatitt med lignende barn som ikke hadde tilstanden. Studien fant at barna med eksem oftere hadde en høyde under femte persentil for alderen. (Kilde: retrospektiv kohortanalyse fra 2025 av barn med atopisk dermatitt)
En høydepersentil viser hvordan et barns høyde er sammenlignet med høyden til andre barn på samme alder og av samme kjønn. Å være under femte persentil betyr at barnet er lavere enn de fleste barna i denne sammenligningsgruppen, men det betyr ikke automatisk at det er et helseproblem.
I studien var den relative risikoen 1,15. Med andre ord var sannsynligheten for å være under femte persentil omtrent 15 % høyere i gruppen med eksem. Studien oppga et usikkerhetsintervall på 1,12 til 1,18, tilsvarende omtrent 12 % til 18 % høyere relativ sannsynlighet.
Funnet viser en sammenheng, men er ikke et bevis på at eksem førte til langsommere vekst. Mange forhold kan påvirke et barns høyde og vekst, blant annet vekstmønstre i familien, ernæring, pubertet, andre helsetilstander og bruk av legemidler.
Et barn som alltid har fulgt en lavere høydepersentil, kan trenge en annen vurdering enn et barn som har begynt å vokse saktere eller beveger seg nedover på persentilkurvene. Legen ser på det samlede vekstmønsteret over tid når det vurderes om det er behov for videre undersøkelser, og om bekymring for veksten bør tas opp når eksembehandlingen diskuteres.
Hudbehandling og lysbehandling
Kremer og salver som smøres på huden, er en viktig del av eksembehandlingen. De brukes særlig ved mild til moderat sykdom eller til å behandle bestemte områder med betennelse.
Steroidkremer og -salver, også kalt lokale kortikosteroider, brukes ofte for å dempe betennelse og kløe. Alternativer uten steroider omfatter blant annet lokale kalsinevrinhemmere, som bidrar til å dempe hudens immunreaksjon, og andre godkjente legemidler. Legen tar hensyn til barnets alder, hvilke områder som er rammet, og hvor alvorlig eksemet er når disse alternativene diskuteres.
Lokale kortikosteroider er som regel trygge når de brukes riktig. Langvarig bruk av sterke steroidpreparater på store hudområder kan likevel øke sjansen for at legemiddelet tas opp i kroppen. Dette kan være særlig relevant for yngre barn, som har større hudoverflate i forhold til kroppsvekten.
Samtidig kan eksem som ikke er godt nok kontrollert, føre til at barnet fortsetter å ha betennelse, kløe og forstyrret søvn. Når behandlingen diskuteres, vurderer legen både eksponeringen for legemidler og belastningen selve sykdommen medfører.
Lysbehandling, også kalt fototerapi, er et annet alternativ for noen barn. Behandlingen innebærer kontrollert eksponering for bestemte typer lys under medisinsk oppfølging. Barnets alder, tilgang til behandling, hvor ofte behandlingen må gis og de praktiske utfordringene ved gjentatte besøk kan alle påvirke om dette er et gjennomførbart valg. (Kilde: Dermatology Times Expert Perspectives series)
Legemidler som virker i hele kroppen
For noen barn med moderat til alvorlig eksem gir ikke hudbehandling alene tilstrekkelig lindring. Da kan legen diskutere legemidler som virker i hele kroppen, også kalt systemisk behandling.
Blant alternativene finnes biologiske legemidler, som er utviklet for å virke på bestemte deler av immunresponsen. Dupilumab (Dupixent) blokkerer signaler fra to proteiner som er involvert i betennelse, interleukin-4 og interleukin-13. Legemiddelet er godkjent for barn fra 6 måneders alder med moderat til alvorlig atopisk dermatitt når reseptbelagte hudbehandlinger ikke gir tilstrekkelig kontroll eller ikke er anbefalt. (Kilde: Dermatology Times Expert Perspectives series)
Andre legemidler som virker i hele kroppen, kan være aktuelle for noen barn. Det avhenger blant annet av alder, sykdommens alvorlighetsgrad, barnets helsehistorie og hvilke behandlinger som er godkjent for aldersgruppen. Eldre legemidler som påvirker immunforsvaret, kan også vurderes i enkelte tilfeller. Mulige bivirkninger og behovet for oppfølging kan påvirke valget.
En annen gruppe legemidler kalles Janus kinase-hemmere, eller JAK-hemmere. Disse blokkerer bestemte signaler som er involvert i betennelse. For barn som kan være aktuelle for behandlingen, vurderer legen aldersgrenser, sikkerhetsadvarsler, mulige bivirkninger og behovet for laboratorieprøver når det diskuteres om en JAK-hemmer er egnet. (Kilde: Dermatology Times Expert Perspectives series)
Hvert alternativ har sine mulige fordeler og risikoer. Valget avhenger også av hvor godt barnets eksem er kontrollert, hvilken oppfølging legemiddelet krever, og barnets behov på lengre sikt etter hvert som det vokser.
Hva fant en studie av dupilumab om vekst?
En analyse fra 2026 av Irvine og kolleger så på høydepersentiler og en blodmarkør kalt beinspesifikk alkalisk fosfatase, eller BALP, hos barn som fikk dupilumab. BALP er et stoff som er knyttet til dannelse av beinvev. Analysen ble utført etter at den opprinnelige studien var avsluttet. (Kilde: Irvine og kolleger, analyse fra 2026 av vekstrelaterte funn hos barn som fikk dupilumab)
Blant barna som startet under 40. høydepersentil, hadde de som fikk dupilumab, høyere odds for å øke høydepersentilen med minst 5 persentilpoeng etter 16 uker enn barna som fikk placebo, en uvirksom behandling brukt til sammenligning.
Før forskerne tok hensyn til andre faktorer, var oddsen 2,5 ganger så høy i dupilumabgruppen. Tallet var 3,1 etter at det ble tatt hensyn til den samlede mengden lokale steroider barna hadde vært eksponert for, og 2,9 etter at det ble tatt hensyn til antall dager uten lokale steroider. Disse tallene beskriver odds, som ikke er det samme som et enkelt barns sannsynlighet for et bestemt vekstresultat.
Forskerne så også på barn som deltok i en åpen forlengelsesstudie, en oppfølgingsperiode der deltakerne visste at de fikk dupilumab. Barna som byttet fra placebo til dupilumab, hadde vekstrelaterte endringer som lignet dem man så hos barna som fikk legemiddelet hele tiden. (Kilde: Irvine og kolleger, analyse fra 2026)
Funnene er oppmuntrende, men analysen var utforskende. Den kan ikke slå fast at dupilumab direkte fører til at barn blir høyere, eller at legemiddelet øker beinmineraltettheten, et mål på mengden mineraler i beinvevet.
De vekstrelaterte funnene er én del av den samlede kunnskapen om nytten og sikkerheten ved dupilumab. De er ikke i seg selv en godkjent grunn til å bruke legemiddelet. For et barn med alvorlig eksem og eksisterende bekymringer rundt veksten kan det likevel være nyttig å diskutere funnene med barnets lege når man vurderer mulige virkninger av å holde eksemet under kontroll.
Hvilke barn kan trenge tettere oppfølging av veksten?
Ikke alle barn med eksem trenger like grundig vurdering av veksten. Det kan være nyttig å se nærmere på den generelle helsen og sykdomsbelastningen hos barn som har hatt alvorlig eksem lenge, jevnlig mister søvn, har betennelse over store hudområder eller ofte trenger endringer i behandlingen.
Leger kan være særlig oppmerksomme dersom et barn vokser saktere, høydepersentilen endrer seg uventet eller det finnes andre tegn på at utviklingen ikke går som forventet.
Vurderingen kan også omfatte andre mulige årsaker enn eksem, som mangel på næringsstoffer, andre langvarige helsetilstander og legemidler som kan virke i hele kroppen. Gjennomgang av vekstkurver, vurdering av hvor godt symptomene er kontrollert og samarbeid med barnets barnelege kan bidra til å avdekke mønstre som bør undersøkes nærmere.
Ved behov kan barnet henvises til en barneendokrinolog, en lege som er spesialist på barns vekst og hormoner, eller til en annen spesialist.
Dagens kunnskap gir ikke grunnlag for å måle beintettheten rutinemessig hos alle barn med atopisk dermatitt. Om det er behov for flere undersøkelser, avhenger av barnets individuelle risikofaktorer og hva legen finner. (Kilde: Dermatology Times Expert Perspectives series)
Når bør man snakke med en lege?
Familier kan ta opp bekymringer om eksem, søvn, legemidler eller vekst med barnets barnelege eller hudlege. En endring i barnets vekstmønster er verdt å nevne, selv om det kan ha mange ulike forklaringer.
Det er også viktig å rådføre seg med lege hvis huden blir smertefull, begynner å blø, viser mulige tegn til infeksjon eller endrer seg raskt, eller hvis man er usikker på hva som skjer. Valg av behandling og eventuelle endringer i barnets behandling bør diskuteres med lege.
Se hele bildet
Bedre hud, mindre kløe, bedre søvn og økt livskvalitet er fortsatt sentrale mål for eksembehandlingen. For barn med alvorlig eller vedvarende sykdom kan det også være nyttig å snakke om vekst og utvikling.
Det trengs mer forskning som følger barn over tid for å finne ut om endringer i høydepersentiler eller markører for dannelse av beinvev gir betydningsfulle forskjeller i utviklingen av skjelettet på lang sikt. Fremtidige studier kan også bidra til å avklare hvilken rolle betennelse, forstyrret søvn, eksponering for steroider og legemidler som virker i hele kroppen, spiller.
Denne artikkelen gir generell informasjon og erstatter ikke oppfølging fra kvalifisert helsepersonell.
Kilder
- Dermatology Times Expert Perspectives series, tredje del, Beyond the Skin: Sleep, Steroids, and Growth in Children With Atopic Dermatitis, med Lisa Swanson, MD.
- Retrospektiv kohortanalyse fra 2025 som sammenlignet høyden hos barn med atopisk dermatitt med en sammenlignbar gruppe barn uten tilstanden. Den opprinnelige artikkelen oppga ikke studiens tittel eller tidsskrift.
- Irvine og kolleger, post hoc-analyse fra 2026 av høydepersentiler og beinspesifikk alkalisk fosfatase hos barn som fikk dupilumab. Den opprinnelige artikkelen oppga ikke studiens tittel eller tidsskrift.