Hvorfor konserveringsmidler i hudpleieprodukter ofte får dårlig rykte

Hvorfor konserveringsmidler i kosmetikk er viktige

Konserveringsmidler får ofte et dårlig rykte. Du har kanskje sett advarsler fra forbrukerorganisasjoner eller i apper som sjekker produkter, hvor de blir pekt ut som ingredienser man bør unngå. Men før du kaster kremene og lotionene dine, kan det være nyttig å forstå hva konserveringsmidler egentlig gjør, og hvorfor de fleste hudpleieprodukter trenger dem.

Hva konserveringsmidler gjør og hvorfor de brukes

Hovedoppgaven til et konserveringsmiddel er å hindre at bakterier, gjær, sopp og mugg vokser i produktet. Det er viktig fordi de fleste kosmetikkprodukter inneholder vann, og vann gir gode vekstforhold for mikroorganismer. Et vannholdig produkt uten konserveringsmiddel blir ofte forurenset i løpet av omtrent en uke etter at det er åpnet.

Tenk på det som matvarer: du forventer ikke at melk eller kjøtt skal holde seg ferskt i flere uker uten kjøling eller konserveringsmidler. Det samme gjelder mange hudpleieprodukter. Produkter uten vann, som vaselin, trenger ikke konserveringsmidler og har mindre risiko for forurensning.

Hvordan produsenter reduserer konserveringsmidler uten å gå på kompromiss med sikkerheten

Formuleringsspesialister prøver å finne en balanse mellom sikkerhet og forbrukernes bekymringer ved å bruke flere metoder som gjør det mulig å bruke mindre konserveringsmiddel, samtidig som produktene holdes trygge.

Emballasjen spiller en viktig rolle. Billige krukker med stor åpning gjør at du må dyppe fingrene oppi, noe som kan føre til bakterier. Pumper og luftfrie dispenserer er bedre. Den mest beskyttende løsningen er en forseglet pose med en enveiskrane som slipper ut produktet, men ikke lar luft eller bakterier komme inn igjen. Disse systemene er dyrere å produsere, men de reduserer risikoen for forurensning og kan gjøre at man trenger mindre konserveringsmiddel.

Produsenter tilsetter også noen ganger ingredienser som virker konserverende, selv om de ikke er merket som det. For eksempel bidrar etanol (alkohol) til å holde mikrober unna, men alkohol kan være tørrende og skade hudens ytterste lag, særlig hvis hudbarrieren allerede er svekket eller sensitiv. Benzylalkohol er et annet eksempel.

Noen bruker plantebaserte eteriske oljer, som rosmarin, lavendel, tea tree, salvie eller eukalyptus, for deres antimikrobielle egenskaper. Disse kan hjelpe, men har også ulemper: de har ofte en tydelig lukt, kan fortsatt gi allergiske reaksjoner hos noen, og bred bruk kan skape miljø- og bærekraftsproblemer.

En annen metode er å gjøre produktet mer surt (lavere pH). Enkelte mikrober trives dårlig i sure omgivelser, noe som kan redusere behovet for konserveringsmidler. Men veldig sure produkter kan irritere huden, så denne metoden kan ikke erstatte konserveringsmidler helt.

Vanlige konserveringsmidler og hva du bør vite om dem

Noen konserveringsmidler har blitt kontroversielle etter å ha blitt brukt mer utbredt.

Kathon CG (en blanding av methylchloroisothiazolinone og methylisothiazolinone) ble tidligere tilsatt mange produkter for å redusere bruken av parabener. Etter hvert ble det koblet til allergisk kontakteksem, som er en hudallergi som gir rødhet, kløe og noen ganger blemmer der produktet er brukt. På grunn av denne risikoen er det ikke lenger tillatt i leave-on hudpleieprodukter i EU.

Parabener (vanlige typer er methylparaben, ethylparaben, propylparaben og butylparaben) har også skapt bekymring fordi de kan etterligne østrogen, og noen mener de kan forstyrre hormonbalansen. Til tross for dette regnes parabener fortsatt som blant de tryggeste og mest effektive konserveringsmidlene på markedet når de brukes i tillatte mengder. De brukes ofte sammen, og noen ganger sammen med fenoksyetanol, som kan forveksles med parfyme fordi det lukter litt som rose.

Det finnes ikke noe konserveringsmiddel som passer perfekt for alle produkter eller alle mennesker. Hver løsning krever en vurdering av fordeler og ulemper når det gjelder stabilitet, sikkerhet, lukt, hudtype og miljøpåvirkning.

Enkle tips for trygg bruk av hudpleie hjemme

Her er noen enkle vaner som reduserer risikoen for irritasjon eller forurensning av produktet:

• Vask av hudpleieprodukter når du ikke trenger dem på huden lenger. For eksempel bør du fjerne solkrem etter at du har vært i solen.
• Vask av produkter før du legger deg.
• Velg produkter med emballasje som reduserer risikoen for forurensning, som pumper eller luftfrie systemer, i stedet for åpne krukker.
• Spis aldri hudpleieprodukter.

Disse rutinene hjelper huden din til å holde seg friskere og kan redusere sjansen for utbrudd eller infeksjon fra et forurenset produkt.

Når bør du oppsøke lege

Hvis et produkt gir vedvarende rødhet, kløe, hevelse, blemmer eller en reaksjon som sprer seg utover området der det ble påført, bør du kontakte lege eller hudlege. Oppsøk også lege hvis du merker tegn på infeksjon, som økende smerte, varme, puss eller feber. En lege kan hjelpe med å finne ut om det er allergi eller infeksjon, og anbefale tryggere alternativer.

Oppsummering

Konserveringsmidler kan høres skremmende ut, men de spiller en viktig rolle for å holde vannholdige kosmetikkprodukter trygge å bruke. Produsentene prøver å minimere mengden konserveringsmidler ved å bruke beskyttende emballasje, justere oppskriftene eller tilsette alternative antimikrobielle ingredienser, men noe konservering er som regel nødvendig. Har du veldig sensitiv hud eller bekymringer rundt ingredienser, kan du snakke med en hudlege om hvilke produkter som passer best for deg.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen er kun for informasjon og er ikke medisinsk rådgivning. Ved personlige medisinske spørsmål bør du kontakte helsepersonell.

Kilder

Kilder ble ikke oppgitt i originalartikkelen.

Innholdet er basert på materiale fra Zoe Diana Draelos, MD, klinisk fakultetsmedlem ved Department of Dermatology ved Duke University School of Medicine og president i Dermatology Consulting Services.