Nye UV-filtre og immunterapi: Fremtidens beskyttelse og pleie for huden

Hvorfor dette er viktig

Solbeskyttelse er et tema som stadig dukker opp når vi snakker om hudhelse. Selv om flere nå snakker om solkremer og hudkreft, finnes det fortsatt mange myter som skaper forvirring. Denne artikkelen oppsummerer poengene til Kathleen Suozzi, MD, førsteamanuensis i dermatologi ved Yale School of Medicine, under UV Safety Awareness Month. Den er skrevet for vanlige lesere som ønsker tydelig og praktisk informasjon om hvordan man kan beskytte huden sin.

Vanlige bekymringer og hva forskningen sier

En bekymring jeg ofte hører, er at solkrem i seg selv kan forårsake hudkreft. Det finnes ingen bevis som støtter dette. En annen bekymring som har kommet opp nylig, er at kjemiske ingredienser i solkremer kan tas opp i blodet. Studier har funnet spor av enkelte filtre i blodet etter påføring, men flere tiår med bruk i praksis har ikke vist noen skade ved disse lave nivåene.

Alt i alt viser forskningen at solkrem fortsatt er en trygg og effektiv måte å begrense UV-relatert hudskade på. Det betyr ikke at den kan fjerne skader som allerede er skjedd, men den kan bidra til å redusere fremtidig skade.

Hvorfor det fortsatt lønner seg å beskytte huden nå

Det er sant at solskader bygger seg opp over tid, og man kan ikke gå tilbake og rette opp det som allerede har skjedd. Likevel kan jevnlig solbeskyttelse gjøre en betydelig forskjell. Å bruke solkrem og andre beskyttende tiltak kan redusere risikoen for å utvikle flere hudkreftformer og bremse aldring og skade som skyldes solen.

Praktisk solbeskyttelse – mer enn bare solkrem

Solkrem er viktig, men fungerer best som en del av en helhetlig plan:

  • Bruk hatt med bred brem i stedet for caps når du kan. Den gir bedre dekning for ansikt og nakke.
  • Prøv klær med UPF (ultrafiolett beskyttelsesfaktor) for ekstra beskyttelse, spesielt hvis du skal være lenge i solen.
  • Velg en solkrem du faktisk vil bruke. Den beste solkremen er den du smører deg med jevnlig. Finn et produkt som passer hudtonen din, ikke gir kviser, og som føles behagelig på huden, så du fortsetter å bruke den.

Hvordan tenke rundt SPF

SPF (solbeskyttelsesfaktor) viser hvor mye UVB-beskyttelse en solkrem gir. Det er ikke en lineær økning: SPF 15 blokkerer omtrent 93–95 % av UVB-strålingen, mens SPF 30 blokkerer rundt 97 %. Høyere SPF gir bare litt ekstra beskyttelse, og kan noen ganger være tykkere eller føles tyngre på huden, noe som kan gjøre at folk bruker den sjeldnere.

På grunn av denne balansen anbefaler mange eksperter å bruke minst SPF 30 og smøre seg daglig, hele året, for å dekke opp for små, ubevisste eksponeringer – som når du kjører bil, går til jobb, gjør ærender eller driver i hagen. Disse små eksponeringene bygger seg opp over tid.

Nyheter innen solkremer

En nyhet er at FDA (USAs legemiddelmyndighet) nylig godkjente bemotrizinol (Tinosorb S), som har vært brukt i andre land i over 20 år. Det er et enkelt, fotostabilt filter som beskytter mot både UVA og UVB. Det irriterer også huden mindre, og siden molekylet er større, tas det mindre opp i blodet. Denne kombinasjonen gjør det til en attraktiv ingrediens for fremtidige solkremer i USA.

Mer enn forebygging: fremskritt i behandling av hudkreft

Beskyttelse er bare én del av bildet. Det skjer også stadig fremskritt i behandlinger som kan endre hvordan vi håndterer enkelte hudkrefttyper.

Energibaserte apparater – verktøy som bruker lys eller radiofrekvensenergi – får økt oppmerksomhet fordi de kan bidra til bedre hudhelse og muligens redusere risikoen for noen former for ikke-melanom hudkreft. Samtidig endrer immunterapi behandlingen av mer avansert kreft. Legemidler som retter seg mot PD-1 (et protein på immunceller) brukes allerede ved avansert plateepitelkarsinom, og forskere undersøker nå om immunterapi kan gis før operasjon (neoadjuvant) eller direkte i svulsten (intralesjonalt). Disse metodene kan på sikt redusere behovet for kirurgi i noen tilfeller og gi flere behandlingsmuligheter for pasienter.

Følg med på hudforandringer

Å ta bilder av føflekker eller andre hudforandringer over tid kan hjelpe deg å oppdage endringer. Det kan gjøre det lettere å forklare hva som har forandret seg når du oppsøker lege, og bidra til å oppdage bekymringsfulle forandringer tidligere.

Når bør du oppsøke lege

Kontakt helsepersonell hvis du merker noe av dette:

  • En føflekk eller hudflekk som endrer størrelse, form eller farge
  • Nye vekster som blør, gjør vondt eller ikke gror
  • Raskt voksende hudforandringer eller sår som ser infiserte ut
  • Andre bekymringsfulle eller forandrende hudfunn

Er du usikker, er det alltid bedre å få en profesjonell vurdering. Behandlingsvalg bør alltid diskuteres med lege eller hudlege.

En liten påminnelse

Denne artikkelen oppsummerer uttalelser fra Kathleen Suozzi, MD, under UV Safety Awareness Month og er ment som informasjon, ikke som erstatning for medisinsk rådgivning. For personlige anbefalinger om solkrem, forebygging eller behandling, bør du snakke med helsepersonell.

Kilder

  1. Intervju med Kathleen Suozzi, MD, førsteamanuensis i dermatologi, Yale School of Medicine (uttalelser under UV Safety Awareness Month).
  2. U.S. Food and Drug Administration: nylig godkjenning av bemotrizinol (Tinosorb S).
Bekymret for en hudtilstand?
Sjekk huden din nå →
Gå tilbake