AI-rapport om hudpleie viser at nesten halvparten av påstandene om produktene mangler bevis

Hvorfor dette er viktig

Flere bruker søkemotorer, sosiale medier og til og med AI-verktøy for å finne riktige hudpleieprodukter. En ny analyse viser at påstandene disse kildene gjentar, ikke alltid er enkle å kontrollere. Det gjør det vanskeligere for forbrukere å vite hva som er sant — og kan skape problemer når man velger produkter til sensitiv hud eller medisinske hudplager.

Hva analysen undersøkte

Selskapet M11 har gått gjennom 633 hudpleiemerker og sjekket 1 470 «høypåvirkende» påstander i en rapport kalt Trust Gap in Skincare. Høypåvirkende påstander er utsagn som kan ha stor betydning for om man velger å kjøpe et produkt, for eksempel løfter om å behandle hudplager eller beskytte mot solen.

(Kilde: M11 Labs, The trust gap in skincare)

Hovedfunn på enkelt språk

• Nesten halvparten av merkene hadde ingen uavhengig dokumentasjon som kunne bekrefte noen av de høypåvirkende påstandene M11 undersøkte. Med andre ord kan du finne selvsikre formuleringer på produktsiden uten at det finnes bevis der.
• Av de 1 470 påstandene som ble undersøkt:
  • 849 viste til dokumentasjon som fantes et annet sted, men som ikke var publisert på produktsiden.
  • 454 hadde verken publisert bevis eller ble motsagt av informasjon på produktsiden.
  • 128 brukte formuleringer som er regulert (språk som antyder medisinsk eller legemiddelrelatert påstand).
  • Kun 39 påstander hadde bevis tilgjengelig direkte på produktsiden.
• Omtrent 35 % av merkene kom med påstander om å behandle, kurere eller forebygge en tilstand som ikke kunne verifiseres fra produktsiden.
• 23 % hadde allergen- eller «fri for»-påstander som ikke var enkle å sjekke, og 12 % hadde solbeskyttelsespåstander uten tilgjengelige testdata.
• M11 ga eksempler på produkter der teksten gikk over i medisinsk område, for eksempel en salve som ble beskrevet som lindrende ved eksem og psoriasis uten medisinsk godkjenning eller støttende bevis på siden.

Sikkerhet og mangler i produktdata

M11 fant også andre problemer utover manglende dokumentasjon. De registrerte 250 alvorlige mangler i produktdata fordelt på 214 merker. Dette inkluderte:

• Manglende sertifiseringer.
• Ufullstendige ingredienslister.
• Ulik informasjon om samme produkt på merkevarens nettside, hos forhandlere og i markedsplasser.
• Uoppgitte konsentrasjoner av aktive ingredienser.
• Påstander uten tydelig dokumentasjon.

Omtrent en tredjedel av merkene hadde minst én datamangel som ble vurdert til å ha høy eller kritisk betydning. Disse manglene er spesielt viktige for dem som velger produkter på grunn av allergier, sensitiv hud eller kroniske inflammatoriske hudplager.

Betyr høy pris bedre dokumentasjon?

M11 laget en Verifiserbarhetsindeks på 100 poeng, som vurderte påstander, kilder til bevis og hvor komplett produktdata var. Gjennomsnittsscoren for hudpleieprodukter var 52 av 100. Poengene var omtrent like i massemarkedet, mellomsegmentet, indie- og challenger-merker, samt luksussegmentet.

Det var spesielt store mangler i dokumentasjon hos luksusmerkene. 68 % av de flaggede påstandene i luksussegmentet viste til resultater uten å legge fram støttende studier. Blant indie- og challenger-merkene manglet 37 % av de flaggede påstandene helt bevis.

Av alle bevislenkene M11 sjekket (2 859 lenker), bekreftet bare omtrent 1 av 20 påstanden positivt.

Hvorfor dette er viktig for AI-baserte handleverktøy

Mange spør nå AI-chatboter eller handleverktøy om anbefalinger på produkter. Disse verktøyene kan bare bruke informasjonen de finner på nettet. Hvis merkevarers nettsider, forhandlere eller markedsplasser viser uunderbygde, ufullstendige eller motstridende opplysninger, kan AI gjenta de samme feilene i svarene sine.

M11-rapporten testet ikke om AI-verktøy rutinemessig gir feil hudpleieråd. Den så heller på informasjonen som disse verktøyene og forbrukerne er avhengige av. Kort sagt: Et selvsikkert svar på nett eller fra en AI betyr ikke at påstanden er dokumentert.

Hvordan analysen ble gjort og begrensninger

M11 konsentrerte seg om merker med tilstedeværelse i det britiske markedet og delte dem inn i massemarked, mellomsegment, indie og challenger, og luksus. Selskapet brukte flere AI-modeller fra ulike leverandører for å finne og klassifisere påstander på produktsider og tilhørende offentlige materialer.

Analysen sjekket omtrent to høypåvirkende påstander per merke. En prøve av automatiske klassifiseringer ble gjennomgått manuelt, med 77,8 % samsvar på detaljerte etiketter og 86,7 % samsvar på klassifiseringen mellom høy- og lavrisiko som ligger til grunn for hovedoverskriften.

Viktige begrensninger: Dette var en øyeblikksanalyse, og offentlige nettsider kan endres. Merker ble ikke kontaktet, og studien vurderte verifiserbarhet, ikke om en påstand faktisk er sann. En påstand som ikke kunne bekreftes på merkevarens side, kan fortsatt være riktig, men det offentlige materialet gjorde det vanskelig å finne beviset.

Hva dette betyr for deg når du handler hudpleie

Se selvsikre påstander som et utgangspunkt, ikke som bevis. Hvis du velger et produkt til sensitiv hud, allergier eller en diagnostisert hudlidelse, bør du lete etter tydelig og tilgjengelig informasjon som fullstendige ingredienslister, konsentrasjoner av aktive stoffer, testresultater for solbeskyttelse eller lenker til studier. Hvis dette ikke finnes på produktsiden, prøv å finne det andre steder eller kontakt merkevaren for mer informasjon.

Bruker du AI eller en handleassistent på nett, husk at den bare kan gjengi det som er offentlig tilgjengelig. Det betyr at manglende eller uunderbygget informasjon på merkevarens sider kan dukke opp i automatiske anbefalinger.

Raske tips

• Sjekk produktsiden for ingredienslister og eventuelle lenker til studier eller testresultater.
• Sammenlign produktinformasjon på merkevarens nettside, hos forhandlere og i markedsplasser. Se etter samsvar.
• Ved påstander om behandling av medisinske tilstander bør du forvente å finne kliniske bevis eller tydelig godkjenning fra myndigheter. Hvis ikke, vær forsiktig.
• Ved tvil, spør lege eller hudlege før du bruker et produkt mot medisinske plager eller alvorlige hudproblemer.

Følg med på hudendringer

Enkle bilder tatt over tid kan hjelpe deg med å se om et utslett, irritasjon eller annen hudforandring blir bedre eller verre. Slike bilder kan være nyttige når du snakker med hudlege eller apotek. Hvis du opplever rask forverring, tegn på infeksjon eller ny blødning, bør du oppsøke lege.

Når bør du oppsøke lege

Kontakt helsepersonell hvis du har et alvorlig eller utbredt utslett, sterk smerte, tegn på infeksjon (pus, økende rødhet, varme), raskt forandrede føflekker eller hudforandringer, eller hvis et reseptfritt produkt gjør symptomene verre. Ved kroniske plager som atopisk dermatitt, psoriasis eller vedvarende akne kan en hudlege hjelpe deg med å finne trygge og effektive behandlinger basert på din medisinske historie.

Ansvarsfraskrivelse

Denne artikkelen er kun informativ og ikke medisinsk rådgivning. Diskuter alltid behandlingsvalg med helsepersonell. Ved akutte eller alvorlige symptomer bør du søke øyeblikkelig medisinsk hjelp.

Kilder

1. M11 Labs. The trust gap in skincare. (Kilde: M11 Labs, The trust gap in skincare)
2. Advertising Standards Authority. ASA ruling on L’Oréal (UK) Ltd t/a Garnier. (Kilde: Advertising Standards Authority)
3. U.S. Food and Drug Administration. Public safety notification on exosome products. (Kilde: U.S. Food and Drug Administration)