Hvordan genuttrykksprofilering kan forbedre behandlingen av føflekkreft
Etter en føflekkreftdiagnose bruker legene kreftens stadium til å vurdere hvor alvorlig sykdommen er og planlegge behandlingen. Men stadiet kan ikke alltid forutsi hvem som vil oppleve at føflekkreften kommer tilbake eller sprer seg.
En test som kalles genuttrykksprofilering (GEP), kan gi mer informasjon om denne risikoen. Testen undersøker aktiviteten i bestemte gener i en svulst. Forskere undersøker fortsatt hvor nyttige resultatene er når man skal ta beslutninger om behandling og oppfølging.
I et intervju med Dermatology Times fortalte Gaurav Singh, MD, som er Mohs-kirurg ved City of Hope Cancer Center i Chicago, hvordan han bruker GEP-testing for noen personer med føflekkreft i huden. Han beskriver sin egen praksis, ikke en anbefaling for alle med føflekkreft. (Kilde: intervju med Dermatology Times)
Hvorfor kreftstadiet ikke forteller hele historien
Leger bruker ofte stadieinndelingen til American Joint Committee on Cancer (AJCC) for å beskrive føflekkreft. Stadiet bestemmes blant annet ut fra hvor tykk svulsten er, om det er sår i huden over den, og om kreften har nådd nærliggende lymfeknuter. Lymfeknuter er små strukturer som bidrar til å filtrere væske og støtte immunforsvaret.
Disse opplysningene er viktige, men de fanger ikke opp alle forhold som kan påvirke hvordan føflekkreften utvikler seg. Det kan også ha betydning hvor svulsten sitter, hvor raskt cellene deler seg, og om personen har svekket immunforsvar.
Noen med føflekkreft i stadium I opplever for eksempel at kreften kommer tilbake eller sprer seg, selv etter vanlig behandling. Andre med mer langtkommen føflekkreft kan klare seg bra etter operasjon og immunterapi, som hjelper immunforsvaret med å reagere på kreften.
Singh beskrev GEP-testing som en mulig måte å finne svulster som kan oppføre seg mer aggressivt enn stadiet alene skulle tilsi. Testen er ment å gi tilleggsinformasjon, ikke å erstatte den vanlige vurderingen. (Kilde: intervju med Dermatology Times)
Hvordan en genuttrykkstest kan brukes
Singh snakket om en test som heter DecisionDx-Melanoma. Den undersøker aktiviteten i 31 gener i en føflekkreftsvulst. Han bruker testen til å vurdere risikoen hos noen personer med føflekkreft i stadium I eller II.
For en person med føflekkreft i stadium I kan et resultat som tyder på høyere risiko, føre til en videre samtale om bildediagnostikk eller en vaktpostlymfeknutebiopsi. Ved denne biopsien undersøkes den eller de første lymfeknutene som kreften sannsynligvis vil spre seg til. Singh sa at han kan vurdere disse alternativene selv om de vanlige kliniske funnene alene ikke ville fått ham til å gå videre med dem.
Ved føflekkreft i stadium II beskrev han hvordan resultater som tyder på høyere risiko, inkludert de som er merket Class 2A eller Class 2B, kan gi grunnlag for å vurdere flere bildeundersøkelser og tettere oppfølging. Han kan vurdere dette også når en vaktpostlymfeknutebiopsi ikke har vist kreft i lymfeknutene som ble undersøkt. (Kilde: intervju med Dermatology Times)
Singh viste til forskning som bruker data fra Surveillance, Epidemiology, and End Results (SEER), et amerikansk kreftregisterprogram, og til funn fra den prospektive DECIDE-studien. Disse funnene tyder på at informasjon om genene i en svulst kan bidra til å finne personer som kan vurderes for tettere oppfølging. (Kilder: SEER-samarbeidet; DECIDE-studien)
Det betyr ikke at selve testen har vist seg å forbedre overlevelsen. Forskerne undersøker fortsatt hvilken rolle den kan ha i behandlingen, og den bør ikke erstatte etablerte kliniske vurderinger eller behandling og oppfølging basert på retningslinjer.
Hva betyr testresultatet?
Et GEP-resultat er bare én del av bildet. Beslutninger om bildeundersøkelser, operasjon og oppfølging avhenger også av personens generelle helse, evne til å klare daglige aktiviteter, andre sykdommer og egne ønsker.
Et resultat som tyder på lavere risiko, kan være betryggende, selv om det ikke endrer planen for behandling og oppfølging. Et resultat som tyder på høyere risiko, betyr ikke at føflekkreften helt sikkert vil komme tilbake eller spre seg. Det kan derimot gi grunnlag for en samtale om tettere oppfølging kan være nyttig.
Singh påpekte også at GEP-testing kan være mindre nyttig for noen med føflekkreft i stadium III når det allerede er påvist kreft i lymfeknutene. Verdien av testen avhenger av hva behandlingsteamet prøver å finne svar på. (Kilde: intervju med Dermatology Times)
Kan en blodprøve gi mer informasjon?
Et annet forskningsområde er sirkulerende tumor-DNA, eller ctDNA. Dette er små biter av DNA fra en svulst som kan finnes i blodet.
GEP-testing og ctDNA-testing gir ulike typer informasjon. GEP undersøker egenskaper ved svulsten som kan være knyttet til fremtidig risiko. CtDNA-testing undersøkes som en mulig måte å se etter molekylære tegn på kreft over tid.
Singh sa at han vurderer gjentatt ctDNA-testing for noen personer med GEP-resultater som tyder på høyere risiko. I hans praksis kan endringer i disse resultatene bidra til senere beslutninger om bildeundersøkelser. CtDNA-testing ved føflekkreft er fortsatt under utprøving, og forskere fortsetter å undersøke hvordan den kan brukes i oppfølgingen. (Kilde: intervju med Dermatology Times)
Når bør du snakke med lege?
Hvis du har føflekkreft eller har fått behandling for det, kan du snakke med legen eller hudlegen din om spørsmål du har om testing, behandling eller oppfølging. De kan hjelpe deg med å forstå hva et testresultat kan bety, sett i sammenheng med kreftstadiet og din egen situasjon.
Ta kontakt med lege hvis du oppdager en ny føflekk eller hudforandring, eller en som endrer seg. Det gjelder særlig hvis den blør, gjør vondt eller vokser raskt. En lege kan vurdere forandringen og gi råd om hva du bør gjøre videre.
Denne artikkelen er kun til informasjon og erstatter ikke medisinske råd.
Kilder
- Dermatology Times. Intervju med Gaurav Singh, MD, om genuttrykksprofilering ved føflekkreft i huden.
- “31-gene expression profile testing in cutaneous melanoma and survival outcomes in a population-based analysis: A SEER collaboration.” JCO Precision Oncology, 7, e2300044. https://doi.org/10.1200/PO.23.00044
- “A prospective, multicenter analysis of recurrence-free survival after sentinel lymph node biopsy decisions influenced by the 31-GEP.” https://doi.org/10.1002/cam4.70839
- “The prognostic value of the 31-gene expression profile test in cutaneous melanoma: A systematic review and meta-analysis.” https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/39518150/
- Bartlett, E. “Society of Surgical Oncology consensus statement: Assessing the evidence for and utility of gene expression profiling of primary cutaneous melanoma.” Annals of Surgical Oncology. https://doi.org/10.1245/s10434-024-16379-2
- “31-GEP (DecisionDx): A review of clinical utility and performance in a Mayo Clinic cohort.” https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/39154363/