Når bør man velge systemisk behandling for atopisk eksem hos barn og voksne?
Når bør man vurdere medisiner som virker i hele kroppen ved eksem
Hvis du eller et barn har atopisk dermatitt (ofte kalt eksem), kan det komme et punkt hvor kremer og salver ikke lenger er nok. Mark Lebwohl, MD, hudlege ved Mount Sinai, forklarer når leger vanligvis vurderer å gå fra behandling på huden til medisiner som virker i hele kroppen (systemisk behandling), og hvilke faktorer som påvirker valget av medisin. (Kilde: Intervju med Mark Lebwohl, MD)
Hvordan leger avgjør om systemisk behandling er aktuelt
Det finnes noen vanlige tegn på at lokal behandling ikke strekker til:
- Stort hudområde er rammet: Hvis mer enn omtrent 10 % av kroppen er involvert, er det ofte på tide å vurdere systemiske alternativer. En enkel tommelfingerregel er at 10 håndflater (hånden uten fingrene) tilsvarer omtrent 10 % av hudoverflaten på kroppen. (Kilde: Intervju med Mark Lebwohl, MD)
- Hyppige forverringer eller mye bruk av lokal behandling: Personer som ofte får nye eksemutbrudd eller som bruker kremer mye gjennom året, kan ha bedre nytte av systemisk behandling.
- Liten hudflate, men dårlig effekt: Selv om eksemet er begrenset, kan systemisk behandling være et alternativ hvis kremer og salver ikke gir god kontroll.
- Personlig ønske: Noen foretrekker å fortsette med lokal behandling så lenge som mulig. I slike tilfeller jobber legen vanligvis videre med den beste lokale behandlingen som er mulig.
Valg av medisin: kløe, alder og forsikring spiller inn
Valg av systemisk medisin handler ikke bare om hvor alvorlig utslettet er. Hovedsymptomene, pasientens alder og hva forsikringen dekker, er viktige faktorer.
Hvis kløe er det største problemet, er nemolizumab kjent for å gi rask lindring av kløe og velges ofte av den grunn. (Kilde: Intervju med Mark Lebwohl, MD)
Alder er viktig fordi ikke alle medisiner er godkjent for alle aldersgrupper. Mange medisiner er ikke godkjent for barn mellom 2 og 12 år, så valgmulighetene er mer begrenset i denne gruppen. I praksis er dupilumab (Dupixent) den medisinen som oftest brukes til yngre barn når systemisk behandling er nødvendig. Forsikringsgodkjenning og egenandel påvirker også hva legen realistisk kan foreskrive. (Kilde: Intervju med Mark Lebwohl, MD)
Lebwohl påpeker at for mange pasienter i disse aldersgruppene er dupilumab og nemolizumab de to medisinene som brukes mest. Dekning for disse legemidlene er som regel tilgjengelig, men egenandeler kan fortsatt være høye, spesielt for personer med Medicare (offentlig helseforsikring i USA). (Kilde: Intervju med Mark Lebwohl, MD)
Det vi vet om sikkerheten til dupilumab
Dupilumab har vært i bruk i over ti år, og sikkerhetsinformasjonen har holdt seg stabil over tid. Den vanligste bivirkningen i kliniske studier var økt forekomst av konjunktivitt (rødhet eller irritasjon i øynene) hos omtrent 10 % av pasientene, altså omtrent én av ti. Andre forventede problemer, som flere infeksjoner, viste seg ikke å forekomme i høyere grad. (Kilde: Intervju med Mark Lebwohl, MD)
Rapporter om kutant lymfom
Det har vært noen rapporter om kutant lymfom (en type lymfom som rammer huden) hos personer som bruker dupilumab. Lebwohl sier at han vanligvis ikke tar dette opp med pasienter eller foreldre som en rutinesak, fordi tilgjengelige data tyder på at mange av disse tilfellene skyldtes feil i diagnosen: kutant lymfom kan ligne mye på eksem, og i noen tilfeller ble den riktige diagnosen stilt først etter at behandlingen startet. Med andre ord kan lymfomet ha vært til stede, men uoppdaget, før medisinen ble gitt. (Kilde: Intervju med Mark Lebwohl, MD)
Vekst og beinhelse hos barn
Barn med betydelig og dårlig kontrollert eksem som kun behandles med lokal behandling, kan vokse langsommere sammenlignet med barn som har bedre sykdomskontroll. Det er ikke helt klart om dette skyldes selve betennelsen, kortison som tas opp gjennom huden, eller behovet for systemiske kortikosteroider i perioder med forverring.
Lebwohl nevner at barn som behandles med dupilumab ofte vokser mer enn barn som kun får lokal kortikosteroidbehandling. Bedre sykdomskontroll kan forklare noe av denne forskjellen. Å unngå hyppig eller høydose kortikosteroidbehandling kan også være gunstig, siden systemiske kortikosteroider kan påvirke beinvekst ved å føre til tidlig lukking av vekstsonene. (Kilde: Intervju med Mark Lebwohl, MD)
Hva dette betyr for deg
Hvis eksem dekker store områder av kroppen, kommer ofte tilbake eller ikke blir bedre med kremer og salver, kan det være lurt å snakke med hudlegen om systemiske behandlingsmuligheter. Hvilken medisin som passer best, avhenger av hovedsymptomene (for eksempel sterk kløe), pasientens alder og hva forsikringen dekker. Slike samtaler bør du ha med en hudlege som kan forklare risiko, fordeler og praktiske utfordringer som kostnader og aldersgrenser.
Følg med på synlige endringer
Å føre en enkel fotodagbok eller notere ned forverringer kan hjelpe deg og legen med å se om behandlingen virker over tid, og om utslettet endrer seg i utseende eller oppførsel.
Når bør du oppsøke lege raskt
Kontakt lege hvis du eller barnet ditt får raskt forandrede hudforandringer, ny smerte, blødning, tegn på infeksjon (økt rødhet, varme, puss eller feber) eller veldig raske endringer i vekst eller utvikling. Disse symptomene krever rask vurdering.
Ansvarsfraskrivelse: Denne artikkelen oppsummerer innsikt fra et intervju og er kun til informasjon. Den erstatter ikke medisinsk rådgivning. Behandlingsvalg bør alltid gjøres i samråd med lege eller hudlege som kjenner pasientens fulle sykehistorie.
Kilder
- Intervju med Mark Lebwohl, MD, Dean for Clinical Therapeutics ved Icahn School of Medicine at Mount Sinai og Chairman Emeritus, Department of Dermatology, Mount Sinai. (Kilde: Intervju med Mark Lebwohl, MD)