UV-sikkerhetsmåned: Eksperttips for å forebygge solskader og hudkreft
Derfor er UV-sikkerhetsmåneden viktig akkurat nå
Denne artikkelen bygger på et intervju med Kathleen Suozzi, MD, førsteamanuensis i dermatologi ved Yale School of Medicine (transkript redigert). Nå som sommeren er her, er det en god påminnelse om at solbeskyttelse ikke bare handler om dager på stranden. Over tid vil selv vanlig soling bygge seg opp, og denne samlede eksponeringen bidrar både til synlig aldring av huden og økt risiko for hudkreft.
Bevisstheten rundt solbeskyttelse har blitt bedre, spesielt blant yngre, men mange vanlige feil gjør seg fortsatt gjeldende. Mange begynner å beskytte huden for sent, bruker ikke solkrem jevnlig, eller stoler på én enkelt metode i stedet for å kombinere flere. Derfor kan det gjøre stor forskjell for hudens helse på lang sikt å gå tilbake til det grunnleggende nå.
Hva leger ser etter når de undersøker solskader
Når hudleger undersøker huden, ser de etter to ting som henger sammen: kosmetisk aldring forårsaket av solen, og tidlige tegn som kan utvikle seg til hudkreft.
Aktinisk keratose er et av de viktigste tidlige varselsignalene. Dette er ru, rosa flekker som kan kjennes som sandpapir. De regnes som forstadier til plateepitelkarsinom, en vanlig type hudkreft. Hver enkelt aktinisk keratose har relativt lav sjanse for å bli kreft alene (ofte anslått til mellom 1 av 100 og 1 av 1 000), men har man mange slike eller store områder med forandringer, øker risikoen totalt sett.
Andre tegn på solrelatert aldring er ujevne brune flekker (ofte kalt lentigines), flekkvis pigmentering, tap av hudens elastisitet og en ujevn, knudrete eller brosteinsaktig overflate som skyldes skade på dypere hudlag (noen ganger kalt solarelastose). Disse forandringene utvikler seg ikke nødvendigvis til kreft, men de viser langvarig solpåvirkning og påvirker din totale risikoprofil.
Hvordan leger behandler og reduserer solskader
Det finnes både metoder for å behandle tidlige forandringer som allerede er der, og for å redusere risikoen for fremtidige skader.
Behandling av større områder: Fordi solskader ofte er utbredt, behandler hudleger noen ganger hele hudområder i stedet for bare enkeltforandringer. Dette kalles feltterapi. Tradisjonelle alternativer er kremer som fluorouracil (ofte kjent under merkenavn som Efudex) og nyere kombinasjoner som kan forkorte behandlingstiden når man legger til et vitamin D-relatert legemiddel kalt kalcipotriol (calcipotriene).
Fotodynamisk terapi er en annen feltbehandling. Den bruker en lokal medisin som gjør skadede celler lysfølsomme, og deretter retter man et kontrollert lys mot disse cellene, mens friskere hud i stor grad blir spart.
Resurfacing-lasere går dypere enn kremer. Ved å stimulere forandringer i dermis, det dypere hudlaget som støtter kollagen og blodårer, kan noen lasere bidra til et sunnere hudmiljø. Tidlige studier tyder på at denne metoden ikke bare kan forbedre hudens utseende, men også redusere risikoen for visse typer ikke-melanom hudkreft over tid.
Det er økende interesse for hvordan immunforsvaret, dermis og det ytterste hudlaget samspiller. Med alderen kan immunresponsen og DNA-reparasjon bli langsommere, så noen behandlinger har som mål å «booste» eller etterligne disse funksjonene for å holde forstadier til kreft under kontroll.
Vanlige spørsmål om solkrem
Mange har spørsmål eller bekymringer rundt solkrem. Her er noen av de vanligste, med svar fra leger:
- Blir solkremstoffer tatt opp i blodet og kan de være skadelige? Enkelte kjemiske stoffer i solkrem kan påvises i blodet, men disse har vært i bruk i flere tiår uten klare bevis for at de små mengdene som finnes er skadelige for mennesker. Forskere følger fortsatt med, og myndigheter overvåker sikkerheten nøye.
- Er spray-solkremer farlige på grunn av stoffer som benzen? Overskrifter har skapt bekymring for forurensninger. Den enkleste løsningen er å unngå aerosolspray og heller velge krem- eller lotionbaserte solkremer hvis du er bekymret for innånding eller forurensning.
- Er det for sent å beskytte huden min nå? Nei. Selv om tidligere solbrenthet og skade ikke kan fjernes helt, kan regelmessig solbeskyttelse nå redusere fremtidige skader og senke risikoen for nye hudkrefttilfeller.
- Hvilken solfaktor bør jeg bruke? SPF 30 eller høyere anbefales vanligvis. SPF 15 blokkerer mesteparten av UVB-strålingen, men SPF 30 gir bedre beskyttelse. Svært høye SPF-verdier gir bare små ekstra fordeler og kan føles tyngre på huden, noe som kan gjøre det vanskeligere å bruke solkremen jevnlig.
Det viktigste er å finne en solkrem du faktisk vil bruke. Hvis produktet føles fettete, irriterer eller gir kviser, er det mindre sannsynlig at du fortsetter å bruke det. Prøv deg fram med ulike typer til du finner en som passer både huden din og hverdagsrutinen din.
Praktiske solvaner
Tenk utover bare solkrem. Det beste er å kombinere flere tiltak:
- Bruk klær med solbeskyttelse (UPF), og vurder en hatt med bred brem som gir bedre dekning enn caps.
- Smør deg med solkrem hver dag på utsatte områder, også på dager du kjører bil, gjør raske ærender eller om vinteren, siden UV-stråling fortsatt kan påvirke huden.
- Påfør solkrem på nytt hver annen time når du er ute, og oftere hvis du bader eller svetter mye.
- Unngå spray-solkremer hvis du er bekymret for innånding; kremer og lotioner er tryggere til vanlig bruk.
Nye solkremalternativer å følge med på
Nylig godkjente U.S. Food and Drug Administration (FDA) en solkremingrediens kalt bemotrizinol. Denne ingrediensen har vært trygt brukt i Europa og Asia i flere år. Den gir bred beskyttelse mot både UVA- og UVB-stråler i ett molekyl, er fotostabil (det vil si at den beholder effekten i solen) og er ofte lett og mindre irriterende. Fordi molekylet er større, tas det mindre opp i blodet. Produkter med bemotrizinol forventes å komme på det amerikanske markedet i løpet av de neste månedene.
Slik endres behandlingen av hudkreft
Kirurgi er fortsatt hovedmetoden; mange hudkreftformer fjernes fortsatt ved operasjon. Men andre medisinske behandlinger blir bedre. Immunterapi, som PD-1-hemmere, hjelper immunforsvaret med å kjenne igjen og bekjempe kreft, og endrer allerede hvordan enkelte avanserte hudkreftformer behandles. Forskere undersøker også disse medisinene som behandling før operasjon (neoadjuvant), med mål om å redusere størrelsen eller spredningen av svulster og muligens minske behovet for omfattende kirurgi i noen tilfeller.
Følg med på huden din
Det kan være nyttig å ta bilder og notater av føflekker, flekker eller områder som ser annerledes ut eller endrer seg. Regelmessige bilder over uker og måneder gjør det lettere å oppdage små forandringer, og kan være nyttige å vise til hudlege.
Når bør du oppsøke lege
Hvis du legger merke til en flekk som endrer størrelse, form, farge, blør, gjør vondt eller ser veldig annerledes ut enn dine andre føflekker, bør du oppsøke hudlege. Kontakt også lege hvis du har mange aktiniske keratoser, eller er usikker på en ru, skjellende flekk. Har du spørsmål om hvilke forebyggings- eller behandlingsmuligheter som passer for din hud, bør du diskutere dette med hudlegen din.
Ansvarsfraskrivelse
Denne artikkelen er kun ment som informasjon og erstatter ikke medisinsk rådgivning. Behandlingsvalg avhenger av din individuelle situasjon, og du bør snakke med lege eller hudlege om hva som er best for deg.
Kilder
- Intervju med Kathleen Suozzi, MD, førsteamanuensis i dermatologi, Yale School of Medicine (transkript redigert).
- U.S. Food and Drug Administration: nylig godkjenning av bemotrizinol (nevnt i intervjuet).