Akuttmottak bruker ofte utdaterte behandlinger for barn med atopisk eksem

Hvorfor dette er viktig

Når et barn får et eksemutbrudd (også kalt atopisk dermatitt), drar mange foreldre til legevakten eller akuttmottaket. En nylig plakatpresentasjon på konferansen Revolutionizing Atopic Dermatitis (RAD) undersøkte hvordan akuttleger behandler slike utbrudd hos barn, og fant at behandlingen på akuttmottaket ofte ikke følger dagens anbefalinger fra hudleger.

Hva forskerne undersøkte

Forskerne brukte data fra Epic, et elektronisk pasientjournalsystem, for å se hvilke medisiner som ble skrevet ut til barn med atopisk dermatitt på akuttmottak. Christopher Bunick, MD, PhD, førsteamanuensis i dermatologi ved Yale School of Medicine, delte funnene fra plakaten og satte dem i sammenheng med hudlegebehandling.

Dette fant de

De vanligste behandlingene som ble skrevet ut på akuttmottaket var:

• Svake kortikosteroidkremer — kremer eller salver med lav styrke av kortikosteroider som smøres på huden.
• Orale kortikosteroider — kortikosteroidpiller som tas via munnen.
• Orale antihistaminer — allergimedisiner som cetirizin eller difenhydramin.

Omtrent én av fem barn i studien fikk orale kortikosteroider under legebesøket på akuttmottaket.

Hvorfor dette vekker bekymring

Dagens anbefalinger fra hudleger, blant annet fra American Academy of Dermatology, går i retning av å unngå rutinemessig eller langvarig bruk av systemiske (orale) kortikosteroider ved atopisk dermatitt når det er mulig. Disse pillene kan gi bivirkninger ved langvarig bruk og fører ofte til at eksemet blusser opp igjen når behandlingen avsluttes.

I denne sammenhengen defineres «langvarig» bruk av orale steroider som behandling som varer mer enn 30 dager.

Hudleger har også sluttet å bruke orale steroider ved alvorlige psoriasisutbrudd fordi de ikke er en trygg eller effektiv løsning på lang sikt. De samme sikkerhets- og tilbakefallsbekymringene gjelder for bruk ved eksemutbrudd hos barn.

Hva med antihistaminer?

Plakaten viste også at orale antihistaminer ofte brukes ved atopisk dermatitt. Ifølge Bunick har disse medisinene som regel liten effekt på den betennelsen i huden som eksem gir, og de lindrer ofte ikke kløen som følger med atopisk dermatitt.

Hvor ligger misforståelsen?

Funnene tyder på at det er et gap mellom hva hudspesialister anbefaler, og hva som faktisk skjer på akuttmottak og legevakt. Nyere, ikke-steroide lokale behandlinger og tydeligere retningslinjer for når man bør unngå systemiske steroider når ikke alltid fram til leger utenfor hudfaget.

Bedre kommunikasjon og praktiske retningslinjer til akutt- og legevaktsteam kan hjelpe pasienter til å få behandling som bedre samsvarer med dagens kunnskap.

Hva dette betyr for foreldre og omsorgspersoner

Hvis barnet ditt trenger akutt hjelp for et eksemutbrudd, er det helt greit å spørre legen om behandlingsplanen: hvorfor en bestemt medisin brukes, hvor lenge den skal tas, og om det anbefales lokal behandling på huden eller oppfølging hos hudlege.

Valg av behandling avhenger av hvor alvorlig utbruddet er, andre helseforhold og hvor ofte barnet får slike utbrudd. Diskuter alltid alternativer med legen som kjenner barnets sykehistorie.

Når bør man oppsøke lege med en gang?

Søk øyeblikkelig legehjelp hvis barnets eksem viser tegn på infeksjon (økt rødhet, varme, puss, hevelse), kraftige smerter, blødning, rask spredning, høy feber, eller hvis du er usikker på hva som forårsaker en plutselig forverring. Ved vanlige utbrudd bør det alltid være en plan for videre oppfølging hos fastlege eller hudlege.

Følg med på synlige endringer

Å ta bilder eller føre en kort dagbok over utslettet kan hjelpe deg og legen å se om behandlingen virker eller om utslettet endrer seg. Dette kan være nyttig før et besøk hos hudlege.

Ansvarsfraskrivelse: Denne artikkelen oppsummerer funn presentert på en medisinsk konferanse og ekspertkommentarer. Den er kun ment som informasjon og er ikke medisinsk rådgivning. Behandlingsvalg bør alltid gjøres i samråd med barnets lege eller hudlege.

Kilder

1. Revolutionizing Atopic Dermatitis (RAD) conference poster presentation; analysis of Epic electronic health record prescribing patterns. (Kilde: presentasjon og kommentar av Christopher Bunick, MD, PhD)
2. DiRuggiero D, DiRuggiero M. Beyond skin deep: the systemic impact of topical corticosteroids in dermatology. J Clin Aesthet Dermatol. 2025;18(1-2 Suppl 1):S16-S20. https://jcadonline.com/beyond-skin-deep-the-systemic-impact-of-topical-corticosteroids-in-dermatology/
3. Gregoire ARF, DeRuyter BK, Stratman EJ. Psoriasis flares following systemic glucocorticoid exposure in patients with a history of psoriasis. JAMA Dermatol. doi:10.1001/jamadermatol.2020.4219. https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC7675213/